Copyleft: Dette blogginnlegget frigis under vilkårene i CC-BY-SA 4.0. Redigér fritt, legg til din egen erfaring, kreditér, og del med dem som måtte ha behov. Forfatter: Jacob Dybvald Ludvigsen (@papiris@fribygda.no), 2026

Forord

Jeg er medlem av en relativt ny frivillig forening som har formål om kollektiv drift av digital infrastruktur og tjenester, under medlemmenes demokratiske kontroll. Du kan tenke på det som en båtforening, idrettslag eller liknende, men istedenfor felles forvaltning og drift av havneanlegg og idrettsanlegg; gjør vi felles forvaltning og drift av frie, alternative digitale tjenester (skylagring, chat, kildekodesamarbeid, dokumentbehandling, sosiale media) for medlemmene. Vi ønsker å komme oss bort fra tek-gigantene, og vi ønsker å gjøre det gjennom samarbeid.

For å oppnå bærekraftig, tillitsbyggende og myndiggjørende felles drift av tjenester som behandler medlemmenes sensitive opplysninger, finner vi det nødvendig å organisere oss. Vi kommer til å ta mange beslutninger sammen i lang tid fremover. Ett av aspektene som i stor grad vil påvirke fellesskapet vårt, er hvorvidt strukturene og mekanismene vi etablerer nå, vil virke sentraliserende eller desentraliserende over tid.

Den kollektive organisasjonsbyggingen vi gjør nå, har motivert meg til å reflektere over min tidligere organisasjonserfaring og dele noen observasjoner. Jeg forsker ikke på demokrati, selvbestemmelse og medbestemmelse, men er over gjennomsnittlig interessert i feltet. Den følgende teksten bygger på min personlige erfaring fra ti år som aktiv i fagbevegelsen, arbeiderbevegelsen, miljøbevegelsen og den politiske venstresida for øvrig; som del av diverse organisasjoner og i diverse roller på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Alle organisasjonene har en blanding av mekanismer og strukturer med sentraliserende / maktkonsentrerende eller desentraliserende / maktspredende effekt. Denne teksten ser mest på ulempene ved sentralisering.

Min visjon er at foreningen jeg er medlem i danner en føderasjon / paraplyorganisasjon sammen med regionale og lokale likesinnede foreninger, hvor føderasjonens medlemsorganisasjoner har selvstyre og internt medlemsdemokrati, og samarbeider på områder som gir mening. Denne teksten bør leses med det perspektivet. Teksten er ikke ment som en kritikk av hvordan vi gjør foreningen sammen i dag, fordi jeg synes vi er på god vei, men teksten er ment som en oppfordring til å arbeide for desentralisering.

Mer glede i fellesskapet

Å være del av en sentralisert byråkratitung organisasjon er kjipt for alle, både de på toppen, i midten og på grasrota, inkludert om organisasjonen kan kalles demokratisk.

Det at ting må innom en sentral flaskehals for å kunne gjøres, hemmer engasjement hos enhver, og fratar folk bidragsvilje. Det at beslutninger som i stor grad påvirker deg tas av folk du ikke kjenner, på en plass langt unna deg, i en prosess du ikke realistisk kan forvente å kunne påvirke i særlig grad; er noe absolutt herk.

Når grasrota “beordres” til aktiviteter av sentrale organer, uten at det er bred støtte for aktiviteten blant ordinære medlemmer (forankring hos grasrota), opplever grasrota det som lite meningsfylt å delta. Ofte kan det fostre mistro mot sentrale organer, særlig hvis aktiviteten tildeles store ressurser. Folk med sentralmakt blir frustrerte fordi de må “bære lasset”, på grunn av manglende engasjement hos medlemmene på grasrota.

Det er ikke nok å ha “checks and balances” i systemet og beslutningsprosessene. Stor grad av sentralisering er i seg selv umyndiggjørende, avmaktsskapende, desillusjonerende og engasjementshemmende for deltakerne i systemet. Sentralisering skader organisasjonens gjennomføringsevne, fordi folk lar være å bidra, eller hindres i å bidra.

Bredere deltakelse i fellesskapet

I sentraliserende fellesskap ender medlemmer med evne og vilje til å bidra som passive, umyndige klienter av organisasjonen fordi sentrale organer legger begrensninger på antall og type verv / roller i organisasjonen, og de få rollene som eksisterer er allerede fylt av folk. Folk foreslås / utpekes til rollene av sentrale organer, som skaper et selv-selekterende system hvor man må ha tillit av sentrale organer for å kunne påta seg en rolle i organisasjonen. Folk i sentrale organer har begrensa med tid til å bli kjent med nye folk, og ordinære medlemmer som ikke er sentralt plasserte geografisk / sosialt har svært begrensa muligheter til å møte sentrale folk.

Når medlemmer ikke har lav-terskel muligheter til å utøve selvbestemmelse i små / lokale roller, blir det vanskeligere å organisere folk til å delta. Når det ikke er lav-terskel roller på lokalt nivå som likner de mer høy-terskel rollene sentralt, blir rekrutteringen til alle roller skadelidende; fordi medlemmer ikke får mulighet til å lære rollen, praktisere rollen og vise sin troverdighet og engasjement i rollen under lav-terskel omstendigheter. Sentrale organer foreslår derfor stort sett de samme folka til roller år etter år, fordi uvissheten og kostnaden av å bytte dem ut blir uforholdsmessig høy.

Mindre byråkrati

I sentraliserende fellesskap tviholder folk på de få rollene som eksisterer, fordi å gi opp rollen vil være ensbetydende med å gå tilbake til å være et umyndig ordinært medlem. Dette gjør at folk står i vervene / rollene sine mye lengre enn de bør, med det leie resultat at de brenner ut / møter veggen, eller reduserer sin innsats i vervet for å unngå å brenne ut. Dette er ikke sunt for folka eller organisasjonen.

Folk som innehar roller tett på sentralmakta har insentiv og langt større anledning til å påvirke sentralmakta og medlemmene for å ivareta sin posisjon og omgjøre rollen fra valgt til ikke-valgt og dermed permanent, enn ordinære medlemmer har anledning til å motsi dem. En tanke du ofte får som ordinært medlem i sentraliserende fellesskap er: “Når sentralstyret sier de trenger disse folka som arbeider med dem hver dag, og disse fullmaktene de ber om, har ikke jeg som ordinært medlem kunnskapsgrunnlag for å kunne motsi dem”.

Dette er den vonde spiralen av sentralisering og byråkratisering, som rammer enhver organisasjon som ikke bevisst arbeider for å desentralisere makta. Sentraliserte organisasjoner er gode til å opprettholde sin eksistens over tid, men er dårlige til det meste annet.

Bedre systemer / tjenester

I en sentralisert organisasjon med én gruppe systemansvarlige kan vi kanskje ha et par titalls øyne på programvarekildekoden, hvorav vi får engasjert en håndfull folk til å gjøre endringer. I en desentralisert bevegelse av mange organisasjoner, som samarbeider om felles programvarekildekode, får vi hundrevis om ikke tusenvis av øyne på kildekoden, og kanskje to-tre i hver lokale organisasjon engasjerer seg og foreslår forbedringer i den felles kildekoden. Fri programvare og lokalorganisasjonenes deltakelse i felles utvikling og vedlikehold av 'stacken' er essensielt i den desentraliserte modellen. Enkelte lokalorganisasjoner vil gjøre ting på en annen måte eller utvikle og teste alternativer, og ved å åpne dette mulighetsrommet for regionale / lokale organisasjoner, kan alle de samarbeidende organisasjonene lære av enkeltorganisasjoners ‘beste praksis’. Stacken bør helst være copyleft for å sikre medlemmenes rettigheter i alle lokalorganisasjonene og unngå privatisering / innestengning / inngjerding av allmenningen vår.

En av de større verdiene / fordelene en forening for kollektiv drift av frie digitale tjenester kan tilby medlemmene (etter min mening), er å være ett alternativ blant flere liknende fellesskap, hvorpå personen kan bytte medlemskap fra ett fellesskap til et annet og migrere sin data dit. Samarbeid mellom fellesskapene tilrettelegger for standardisering av mekanismer for overføring av medlemskap og data.

Helt autonome grupper?

De organisasjonene og gruppene jeg har vært del av som har operert etter prinsipp om lokal autonomi uten en større organisasjon i ryggen, har vært effektive i sine kamper, og har engasjert deltakere bredt som i tur villig har bidratt med sine evner og tilegnet seg ny kompetanse. Organisasjonene har vært lettbeinte nok til å gripe muligheter og gjøre det som trengs, og i sin helhet reflektert deltakernes vilje. Dette er myndiggjørende, fellesskapsbyggende, frigjørende og en sann glede å være del av. Disse autonome gruppene har derimot slitt med å opprettholde sin eksistens i tiden mellom kamper. En organisasjon tuftet på og drevet fram av engasjement, krever ting å engasjere seg om, og å dyrke engasjementet og fellesskapet, for å kunne eksistere.

Bedre organisering av medlemmer, raskere vekst

Det jeg hovedsaklig ønsker å bidra med i fellesskapet er organisering av nye medlemmer. Det er vanskelig å organisere folk til å bli med på noe abstrakt som driftes av ukjente folk, hvor det ikke er et lokalt fellesskap de kan forholde seg til, få hjelp av og henvende seg til for å få gjort eventuelle endringer. Det er langt lettere å organisere folk til noe som har lokal forankring, hvor de kan delta aktivt og fysisk i fellesskapets aktiviteter og beslutningsprosesser, hvor de kjenner og fysisk møter personene med tillitsverv, og eventuelt kan holde dem sosialt ansvarlige.

En stor del av tregheten i å bytte fra tek-gigantenes lukkede tjenester, er at de sosiale og interessebaserte fellesskapene folk er del av har sine gruppediskusjoner og arrangementer på f.eks. Facebook. For å få disse fellesskapene til å bytte fra tek-gigantenes tjenester til frie kollektivt drifta tjenester, må det være internt engasjement og vilje i gruppa for det. Dersom det kommer noen ukjente utenfra og skal prøve å få endret fellesskapet, inntar fellesskapet ofte en defensiv stilling og avviser ønsket om endring. Den beste måten å organisere bred endring i samfunnet, er gjennom grasrotkampanje. Nabolag for nabolag, fellesskap for fellesskap. Lokale folk som lytter enkeltvis til folka som anses som ledere i hvert fellesskap, og gjennom strukturert organiseringssamtale overbeviser dem om at endringen er nødvendig og god for fellesskapet, og realistisk å gjennomføre. Det er sånn arbeidere på arbeidsplasser med titusenvis av ansatte fordelt på ulike avdelinger klarer å oppnå at over 90% av arbeiderne stemmer for å gå til streik.

Mer motstandsdyktighet

Med mange lokale selvstyrende fellesskap, med lokal uavhengig infrastruktur som like fullt kommuniserer / føderer med andre fellesskap; blir den totale motstandsdyktigheten mot kriser (krig, naturkatastrofer, AWS går ned, o.l.) og sabotasje (autoritær politikk, kupp, hacking, innbrudd) mye større. Når det ved sentralisering kun trengs at én kabel kuttes, ett demokratisk fellesskap kuppes, eller politisk press tvinger ett demokratisk fellesskap i kne, for at alle mister tjenestene sine; er vi langt mer sårbare. I denne tankegangen følger jeg lores.tech (local resilience technology) tett. Video her.

Samarbeide med hvem?

Flere folk rundt omkring i landet og ellers drifter frie alternative tjenester for folk allerede. Ett eksempel på digitalt fellesskap bygget rundt det lokale fellesskapet, er fjerland.no.

Et annet eksempel står jeg for selv, da jeg har satt opp en test-instans av Bonfire på social.ngnr.no, med mål om å organisere det som et regionalt kooperativ for digitale tjenester (sosiale media, chat, skylagring, videodeling, o.l.) i nord-Salten / Salten-regionen i Nordland. Jeg skal ikke uttale meg på vegne av fellesskapet i Fjerland, men jeg selv er ihvertfall veldig gira på å samarbeide med andre fellesskap om oppsett og drift av diverse tjenester.

Forslag til struktur

Som en struktur som forsøker å svare på alle disse utfordringene, og ivaretar fordelene ved de ulike modellene foreslår jeg følgende: Vi har én eller flere landsdekkende foreninger som alle kan være medlem av. Når det blir mange nok medlemmer (mellom 60 og 300) i et geografisk område (fylke / region / kommune / bydel), dannes det en lokal forening med lokal autonomi, som lokale folk kan velge å migrere sitt medlemskap og data til.

Alle foreningene er selvstendige medlemmer av en nasjonal / skandinavisk / internasjonal føderasjon av solidariske foreninger, hvor foreningene utveksler kunnskap om og samarbeider om programvare, konfigurasjon, moderasjon, drift, infrastruktur, organisering, politikk og liknende.

Når en forening ikke klarer å opprettholde drift av tjenestene for sine medlemmer, kan villige systemansvarlige i samarbeidende foreninger midlertidig overta drifta og trene opp nye lokale driftsfolk. Med medlemmenes gjensidige aksept kan eventuelt den inaktive foreningens medlemmer og tjenester migreres over til en samarbeidende forening.

Denne strukturen er delvis inspirert av idrettsforbundet og mange andre grasrot-organisasjoner i Norge, delvis inspirert av det franske kollektivet CHATONS (kollektiv av autonome, transparente, åpne, nøytrale og solidariske digitale tjenesteverter / hostere), og delvis av det internasjonale føderative kooperativet Co-op Cloud, hvor de nettopp samarbeider om utvikling og drift av en felles 'stack', som gjør det simpelt for de enkelte medlemsorganisasjonene å drifte og vedlikeholde sin lokale installasjon.

Diverse anbefalte lenker

• Videopresentasjonene om Co-op Cloud

• Bli med i Co-op Cloud sin Matrix-chat

• Hopp innom Co-op Cloud sine ukentlige 'Kite Flying Hours' (åpne videomøter med åpen agenda, arkiv av notater her)

• For en redegjørelse av prinsippene bak desentralisering av internett; se DWeb (ikke en cryptogreie)

• For et interessant perspektiv på den desentraliserte naturen av moderne fri programvareutvikling, se Collaboras blogg

Maskiner ser kun 0 og 1, enten/eller, ja og nej Men der er blomster mellem fliserne på vejen mellem mig og dig Der er dag og nat og alt i mellem Fødsel, liv og død Ofte, altid, aldrig, sjælden Frugt og bær og nød Alt godt i livet kan ik' skrives ned på bit For rummet mellem 0 og 1, det er uendeligt

Jeg er enormt fascineret af overlappet mellem matematik og kunst. Her er et udvalg af værker jeg synes udforsker overlappet på spændende måder :)

De fleste af værkerne indeholder enten uendelighed eller selvmodsigelser. I min opfattelse er de måske de mest poetiske aspekter af matematikken – og de rejser ofte sammen :p

Skriv endelig en kommentar til indlægget her, hvor du deler dine yndlingsværker der indholder matematik :)

To Mock a Mockingbird (1985) af Raymond Smullyan

Jeg starter min liste med To Mock a Mockingbird. Som det eneste af værkerne på den her liste, så handler værket her ikke om uendelighed eller selvmodsigelser. Jeg var faktisk lidt i tvivl om, hvorvidt værket hørte til på den her liste.

To Mock a Mockingbird er en bog i to dele. Den første del indholder en masse små logiske gåder, som for eksempel “Der står to vagter foran en port. Den ene taler altid sandt, den anden lyver altid, osv.” . Jeg elsker den slags gåder, og man kan vel se dem som en form for matematisk mikrofiktion ;) For flere af dem, kan jeg klart anbefale Ted-Ed gåder

Den anden halvdel af bogen er langt mere unik. Her indtager læseren rollen som en person der vandrer fra skov til skov. Fuglene i de forskellige skove repræsenterer forskellige kombinatorer fra kombinatorisk logik. Når en fugl hører kaldet fra en anden fugl, så respondere den selv med et kald. Der er for eksempel den titulære fugl Mockingbird, betegnet med bogstavet M. Når M hører kaldet fra en fugl x, så laver M det kald, som x havde lavet, hvis x hørte sig selv. Dette skrives op som M x = x x. Det bliver hurtigt rimeligt abstrakt, men ideen om fuglene bliver fastholdt gennem hele fortællingen :)

Jeg synes fortællingen kan ses som en metafor for det at lære matematik. Jeg nyder selv at beundre naturen. At kigge og lytte til fugle, vandløb, vinden i træerne osv. På samme måde synes, jeg at matematikken er fascinerende og smuk. For nyligt lærte jeg om catamorphismer indenfor funktionel programmering og det fyldte mig med samme glæde som at se en fin fugl ^^

At læring kan sammenlignes med at udforske naturen er ikke nyt (se f.eks. bjerget fra den her bog), men jeg synes To Mock a Mockingbird formår at være mere skønlitterær end fagbog :)

Her er et udvalg af fugle fra bogen :)

• Mockingbird : M x = x x
• Lark : L x y = x (y y)
• Kestrel : K x y = x
• Bluebird : B x y z = x (y z)
• Starling : S x y z = x z ( y z)

I kombinatorisk logik var de forskellige bogstaver allerede blevet defineret. Smullyan har så fundet et fuglenavn der starter med hvert bogstav. Det er min opfattelse, at i visse sammenhæng, så bliver kombinatorernes fuglenavne brugt i stedet for bare deres bogstav. Jeg synes, at det er meget fint, at kunsten på den måde har gjort matematikken mere malerisk :)

Til sidst vil jeg dog kritisere bogen, for at have ret dårlig kvindelig repræsentation. Når læseren rejser fra skov til skov, møder man i hver skov en forsker der introducere læseren til skoven. Det er et stykke tid siden at jeg har læst bogen, men som jeg husker det, så er der kun mandlige forskere i skovene. De mandlige forskere har dog koner, som bliver rost for at lave god frokost og at se godt ud ... Mandlige matematikere har en del at skulle gøre op for, når det kommer til sexisme i faget.

Logicomix (2009) af Apostolos Doxiadis, Christos H. Papadimitriou, Alecos Papadatos og Anni Di Donna

“Logicomix – En tegnet fortælling om Jagten på sandhed” følger Betrand Russel (1872 – 1970) og handler om matematisk logik. Den fortæller om Bertrands liv, men man møder også andre matematikere og filosoffer fra tiden.

Udover at følge Betrand, så foregår der sideløbende en historie i nutiden, omkring forfatterne af bogen der er i gang med at skrive netop Logicomix. Selv-referentialitet er gjort før, men jeg synes der bliver tilføjet et ekstra lag til det her, da Betrand Russel især er kendt for sit paradoks der netop handler om self-referentialitet.

Mere præcist er Russels paradoks: “Indeholder mængden af alle mængder der ikke indeholder sig selv sig selv ?”.

Bogen udgør ikke selv noget paradoks, men det samme kan ikke siges om alle blogindlæg, der ikke referere til sig selv :p

Hvis man gerne vil lære mere om selvmodsigelser og selv-refererende objekter, så kan jeg klart anbefale den her video :)

Jeg vil desværre igen sige det samme om den her bog, som om den forrige: At den kvindlige repræsentation kunne være bedre. Der er især en scene der går mig meget på. Det er en relativt tidlig scene, hvor logikeren Gottlob Frege kalder alle kvinder for “ulogiske væsner der ikke kan forstå virkeligheden”. At Gottlob skulle have sagt det, benægter jeg ikke, for han var anti-semit og generelt en skidt person. Det nævner bogen også. Hvad jeg synes er ærgerligt, er at bogen følger overstående udsagn op med, at hans kone forsvarer ham og siger, at han har et godt hjerte. Det læser jeg som, at forfatterne delvist grønstempler hans udsagn. Øv.

M.C. Escher

Jeg kunne snildt have skrevet et helt blogindlæg kun om Escher. Jeg vil i stedet holde det kort og kun nævne 3 af hans værker.

“Verbum” (1942) af M.C. Escher

“Circle Limit IV (Heaven and Hell)” (1960) af M.C. Escher

De to overstående værker bruger begge tessellationer til at sige noget omkring Kristendom (Henholdsvis skabelsesmyten og engle og dæmoner). At tessellationer og religion går hånd i hånd ses også i Alhambra.

I mine øjne er tesselationer en både at vise måde harmoni og uendlighed på :)

“Print Gallery” (1956) af M.C. Escher

Overstående er et eksempel på, at M.C. Escher også undersøgte selv-referentialitet :)

For en analyse af komplekse tal og overstående billede, vil jeg anbefale den her video. Det var rent faktisk den video der inspirerede mig til skrive det her blogindlæg :)

Jeg synes ikke, at de overstående billeder er super dybe (måske overser jeg noget ?), men jeg synes at der er enormt potentiale i dem som visuel repræsentation af uendelighed :)

Fraktaler

? Af owencomics.com

Fraktaler indeholder både uendelighed og selvreferentialitet. Jeg har dog svært ved at komme på eksempler på, at de optræder i kunst. Der er overstående stribe om mandelbrotmængden. Jeg ved ikke om den er så dyb, men den er i hvert fald sjov :p

Der er også triforce fra Legenden om Zelda, som kan ses som en tidlig iteration af Sierpinski-trekanten. Jeg ved ikke meget om Zelda, men som jeg forstår det er der også noget cyklisk i historien om zelda. Det virker dog ikke til at være en cyklus der indeholder sig selv på samme måde som Sierpinski-trekanten gør. Det havde ellers været sejt :)

Strunge

Jeg vil slutte af med følgende digt fra Michael Strunge. Det er egentlig fysik og ikke matematik, men jeg synes det er for smukt til at udelade :)

Fra Livets Hastighed (1978)

TID OG RUM

Vi vidste at tiden ikke eksisterer kun bevægelsen og derfor stivnede vi i kysset så det blev evigt

Vi vidste at rum ikke eksisterer kun tanken om det og derfor overlevede vor kærlighed på tværs af stjerner

Der er for tiden en kæmpe bølge af folk der ønsker at forlade Big Tech platforme som facebook, google mm. I den forbindelse oplever jeg at mange af mine venner tøver med at tage de første skridt for at forlade Big Tech. Jeg har også i enkelte tilfælde oplevet at nogen brugte en masse kræfter på at skifte over til noget, der enten allerede var ligeså skidt som det de kom fra, eller er i høj risiko for lortificering.

De programmer jeg anbefaler i den her vejledning, er programmer jeg selv bruger og har brugt til foreningsarbejde over mange år. Det er programmer der virker og som alle har en eller flere garantier imod lortificering. Det er også programmer som er gratis at bruge. De tjener ikke penge på datahøst, så de fleste overlever på donationer fra brugere. Hvis I bliver glade for et projekt, giver det god mening at donere til det på sigt :)

Vejledningen er tiltænkt små foreninger med et begrænset budget. Hvis man er en større forening med andre krav, vil jeg anbefale at man vender øjnene mod det danske firma Semaphor.

I et forsøg på at holde den er vejledning letlæselig, vil jeg kun kort opremse nogle af fordelene, uden at dykke ned I, hvad det betyder: – Alle forslagene er Fri Software* – De fleste af forslagene er krypterede – Flere af forslagene er decentraliserede

For gennemsigtighedens skyld, vil jeg gerne sige, at jeg selv donerer frivilligt arbejde (og penge) til et par af de projekter jeg anbefaler.

*Det meste af bitwarden er fri software, men dele er “kun” åben software, som er mindre vidtgående.

Kodehusker (Password Manager)

Det første skridt på jeres rejse væk fra Big Tech, bør være at få en kodehusker.

En kodehusker er et program der gemmer en krypteret kopi af alle dine koder. De fleste kodehuskere kommer med en browserudvidelse, der tillader dem hurtigt at taster din kode ind, når du skal logge ind på en hjemmeside.

Selvom det måske lyder kontra-intuitivt, så er kodehuskere den sikreste måde for langt de fleste at færdes i det digitale landskab. Det er ikke sjældent, at en hjemmeside bliver hacket og får email-adresser og kodeord for alle deres brugere lækket. Hvis du bruger samme email-adresse og kodeord til flere tjenester, så er du enormt udsat for at blive hacket som følge af sådan et læk.

En kodehusker kommer med muligheden for at generere unikke koder, så alle dine kontoer kan have lange og unikke koder. Det er umuligt, at huske de koder selv, men det er jo også derfor vi bruger kodehuskeren :–)

passit.data.coop

billede fra passit.io

Passit er software lavet af Burke Software and Consulting, men serveren jeg linker til her er drevet af den danske forening data.coop.

At alle foreninger der har lyst kan drive instanser af programmet er netop en af styrkerne ved fri software :)

data.coop er desuden en super forening man bør tjekke ud, hvis man gerne vil væk fra Big Tech.

Du kan oprette en profil inde på passit.data.coop

Browserudvidelsen til firefox kan findes her

Når du har tilføjet udvidelsen, så kan du logge ind på dine kontoer, ved at trykke ctrl+l to gange når du skal til at logge ind. Så udfylder den automatisk dit brugernavn og dit kodeord :)

Der er ikke en dedikeret telefon app, men man kan tilføje siden, hvor man også lavede sin profil til sin startskærm og så får man noget der minder meget om en normal app :)

Menuen, hvor man kan tilføje app'en til sin startskærm. Man skal trykke “Add app to Home screen”.

Billede af, hvordan “app'en” kommer til at se ud :)

Bitwarden

Brugeroplevelsen er til tider lidt bedre end passit.data.coop, men til gengæld kører den ikke på en dansk server. Det er dog muligt at have sine (krypterede) kodeord på europæiske servere.

Man kan få en profil på vault.bitwarden.eu.

Man kan få deres browserudvidelse til firefox her

Modsat Passit har Bitwarden en app til både Android og iOS, som kan downloades gennem de normale appcentre. App'en hedder “Bitwarden Password Manager”.

Hvis man er på Android, kan også downloade app'en gennem F-Droid.

Online opbevaring af filer

Foreningsarbejde er nærmest synonymt med at skrive referater, lave budgetter og føre regnskaber.

Hvis man gerne vil gøre det på en fed måde, hvor alle har adgang til det, så vil jeg anbefale cryptpad.fr

Det er fri software og deres gratis plan tillader at man kan opbevare optil 1GB. Det svarer til omkring 20.000 referater*, så man kommer ikke til at mangle plads lige med det samme. Bliver plads alligevel et problem, er det ikke dyrt at opgradere sin abonnement :)

De har mulighed for at lave præsentationer, tekstdokumenter og regneark mm. Man kommer ikke til at mangle noget.

Som prikken over i'et er det også muligt at redigere i alle dokumenterne online, samtidig med andre !

Det fungerer ligesom man er vant til fra f.eks. Google Docs, så det er meget nemt at skifte over :)

*baseret på referater jeg selv har på cryptpad lige nu

Intern Kommunikation

Intern kommunikation er jo en stor kategori, og mange foreninger foretrækker at gøre det på forskellige måder. Her er et udvalg af muligheder der allesammen har fordele og ulemper.

Signal

Signal er super godt til intern kommunikation.

Signal kan tilgås både som app på en telefon og som et program på en computer.

Signal tillader både tekst- og billedebeskeder, men de tillader også stemme- og videoopkald. Jeg har holdt mange online møder i (mindre) foreninger gennem signal :)

En af minusserne ved signal er, at man skal bruge et telefonnummer for at få en profil.

Signal er som udgangspunkt markant mere sikkert end de beskedtjenester du allerede bruger. Hvis du har behov for endnu mere sikkerhed, vil jeg anbefale den her guide på peertube.

Deltachat

Som det eneste program på den her liste, så har jeg ikke selv erfaring med deltachat. Jeg kender til gengæld mange der sværger til det.

Man kan downloade programmet på alle computere og telefoner herfra.

Et minus ved deltachat, er at de kun tillader kommunikation med tekst og billeder gennem beskeder. Hvis man har behøv for stemme- eller videoopkald kan man eventuelt bruge jitsi i forlængelse af deltachat.

Der er en god vejledning til at bruge delta chat her :)

Matrix

Matrix kan en masse. Det tillader både beskeder og stemme- og videoopkald. Som det eneste af de programmer jeg nævner her, så tillader matrix også, at man kan have have flere tekst-kanaler i et rum, lidt ligesom Discord. Det er super fedt, hvis man er en forening der har flere undergrupper.

Man kan oprette en profil på app.element.io.

Det er muligt at tilgå matrix på en computer gennem app.element.io. Det er også muligt at få Element app'en til telefoner :)

Jitsi

Jitsi tillader videomøder, hvor folk ikke behøver at oprette profiler, de skal bare have et link til mødet.

Jeg vil anbefale meet.labitat.dk drevet af den danske hackerforening labitat.dk.

Man kan også bruge instansen kørt af jitsi selv, på meet.jit.si :)

Ekstern Kommunikation

Duk Op

Jeg vil anbefale alle at dele deres aktivistiske begivenheder inde på dukop.dk

Duk Op er en brugerdrevet kalender for aktivisme i og omkring Danmark. Hjemmesiden er delt op i 5 forskellige sfærer: Odense, Sydfyn, København, Aarhus og Malmö/Lund.

Mastodon

Mastodon er et socialt medie, der minder lidt om Twitter.

Noget af det lækre ved mastodon, er at der findes mange forskellige instanser af det, og de kommunikerer allesammen på tværs. Det vil sige, at selvom jeres forening har en profil på én instans, så kan folk stadig følge jer fra andre instanser !

Jeg vil anbefale jer, at oprette jeres forening enten på radikal.social eller expressional.social.

radikal.social er en instans med fokus på den udenomparlementariske venstrefløj i og omkring danmark.

expressional.social er en general dansk instans der velkommer alle :)

Man kan se en video, hvor jeg forklarer mastodon på dansk her

Afsluttende kommentarer

Rejsen er lang og denne vejledning dækker kun et lille udsnit af de tilgængelige muligheder.

Hvis I har brug for flere ressourcer, så er der meget hjælp at hente på mastodon, hvis man tagger sit opslag #fælleshjerne :)

God vind :)

Våren 2025 reiste jeg en måned med tog rundt i europa for å besøke arbeiderkooperativer og kooperativer rundt felles digital infrastruktur, og lære av dem. Dette er et levende dokument, som vil fylles ut mer etterhvert som jeg får tid. Denne tuten på mastodon gir en kort oversikt: https://hachyderm.io/@papiris/114668920852221487

Danmark

Data.coop

Møtte Halfdan, som har vært fire år i styret, til en tretimers 17.mai-lunsj i Ørstedparken. Han har vært med å starte to arbeiderkooperativer tidligere, ett innen IT og ett innen musikk. Han anbefaler boka “Den kooperative Håndbog”, skrevet av nån av vennan hans. Den er en steg-for-steg gjennomgang av hvordan man starter og driver arbeiderkooperativ, skrevet forståelig.

Data.coop er forbrukersamvirke for digitale tjenester. Består av to enheter, én forening og et formelt kooperativ.
kooperativet eier infrastrukturen (servere o.l.), og står for mesteparten av den økonomiske aktiviteten. Via kooperativet eier hvert medlem sin egen data/informasjon.

foreningen drifter de digitale tjenestene for medlemmene.

Man betaler medlemskontingent til begge organisasjonene, og de har felles generalforsamling og styre.

Ukrudt.net

Møtte og sov over hos Ruben av Ukrudt.net og T-A-K, i bokollektivet han er del av, som leier en av hertugen av Fyns hus.

Ukrudt er et datafellesskap og prosjekt for digital dannelse. De møtes én ettermiddag i måneden og holder åpne dører med gjensidig tek-hjelp. Da kan folk, organisasjoner og bedrifter gratis komme innom og få opplæring i digitale ting og hjelp til selvhjelp for å løse digitale utfordringer. Folk får hjelp til å fikse printere som ikke funker, organisasjoner får hjelp til å bytte ut Facebook med Fødiverset/Allheimen, og mere.

De deler server med T-A-K, og har et symbiotisk forhold med dem. Folk som kommer og ønsker å få store ting gjort, eller vil slippe å gjøre innsats selv, henvises til T-A-K som tar oppdraget mot kompensasjon.

Serveren går delvis på solkraft, og bruker for det meste Ansible og LXC / Incus.

I tillegg til tek-hjelp tilbyr Ukrudt hjemmesider, Matrix, kollaborativ tekstskriving, Nextcloud og Pixelfed.

Ukrudt kjører også to Mastodon-servere, hvorav https://venner.network er for folk og https://koop.social er for foreninger, kooperativer og andre kollektive organisasjoner.

København Cykelkooperativ (kbhck.dk)

Reparerer sykler, selger tilbehør.

To enheter, én forening og ett aksjeselskap. Arbeiderne er medlemmer i foreningen, foreningen eier hele selskapet, arbeiderne er ansatt i selskapet.

I Danmark kan man ikke få sosiale rettigheter som sykelønn, dersom man eier et selskap(?), og derfor er de ikke organisert som et aksjesselskap med direkte deleierskap blant medlemmene. Siden man ikke kan ta ut profitt fra foreningen som eier selskapet, går det fint at de 'eier' den.

Lik timelønn for alle.

Rekrutterer gjennom nettverk. Dersom de har troen på noen kan de gjerne komme og reparere sykler med dem. Andreas fikset sykkelveska mi gratis som en gave fra forretningen.

Teknologisk Arbeider-Kooperativ (teknologisk.coop)

IT-virksomhet i Svendsborg.

De deler infrastruktur med datakollektivet ukrudt.

Ruben

Nyeste arbeidermedlem i TAK, ble med forrige uke. Utdannet produktutvikler med fokus på bærekraft. Arbeidet flere år for et stort 'grønt' konsulentselskap, i troen om at han kunne hjelpe de store klientselskapene i riktig retning. Opplevelsen gjorde ham til antikapitalist.

Penger

De tar grunnsats 700DKK per time for prosjekter.
Når det er ideelle og/eller samfunnsnyttige organisasjoner reduserer de prisen, og når det er pengesterke selskaper skrur de prisen opp.
De har lik timelønn (350DKK), og resten går til å dekke kostnader og bygge egenkapital.

David har større behov for penger for tiden, fordi han nettopp har fått barn, så nå fordeler de arbeidet slik at David bruker flest timer og dermed får mest lønn. Om noen måneder vil Ruben arbeide mer og tjene mer.

De har fastsatt en maksimal arbeidstid i kontraktene sine, som må ha én måneds forhånd for å endres. Rubens maksimale arbeidsuke er 18 timer.

Teknisk

De bruker for det meste Ansible og LXC -konteinere. De publiserer ikke kildekoden, men har noen tanker om å gjøre det etterhvert når de får ryddet den opp.

Fagforening

Ruben synes fagforeningene i Danmark er vanskelige å forholde seg til. Fagforeningene har en tendens til å se arbeiderkooperativer som noe som tilhører arbeidskjøpersida. Arbeiderkooperativer er mer som at fagforeninga eier og drifter virksomheten.

Organisering

F.M.B.A => forening med begrenset ansvar. Tilsvarer omtrent norsk SA.
Nå er de to arbeideremedlemmer og to lokalsamfunnsmedlemmer (siden det er et krav om minst tre personer for å starte kooperativ).

Rekruttering

Ruben er det første nye medlemmet siden koopet startet. Han flyttet til området og ble aktiv i Kollektiv.email og Ukrudt.net, hvor David (det første arbeidermedlem av TAK) var aktiv også.
Ruben ble invitert til TAK av David, og takket ja.

Hva er deres fremtidige behov?

De er nylig satt i gang, og legger skinnene etterhvert som toget går. De vet ikke hvordan fremtiden blir, men de tenker å ta en opprydning i sin digitale infrastruktur om noen måneder.

Hvordan starter man enklest mulig et kooperativ?

Det er bare å sette i gang. Det trenger ikke være perfekt fra starten av. Start noe, og føl dere frem. Hvordan dere utvikler dere avhenger av den lokale konteksten; hva som etterspørres, sosialøkonomiske forhold, kompetanse, o.l.

Ukrudt.net

Robur

https://robur.coop

Robur betyr Eiketre.

Internasjonalt uformelt arbeiderkooperativ. Det består av tre, snart fire arbeidere med enkeltpersonforetak i hvert sitt land, og én arbeider ansatt i den registrerte foreningen i Tyskland.
Laserfokus på OCaml og MirageOS. Det har vært konferanse / hackfest for MirageOS i Marokko i ti år, og kooperativet ble dannet for 8 år siden av noen av folkene som deltok på konferansene.

De lager primært fri programvare.

Reynir

Jeg besøker Reynir og kona Heidi i Vig.
Faren var programvareutvikler når Reynir vokste opp, og lærte ham en del om data. Han ble interessert, og tok utdanning innen datalogi (datateknologi).

Organisasjon

Kooperativet eksisterer ikke 'pro forma', som en registrert enhet.
De bruker en 'fiscal host', en institusjon som formelt mottar, holder og utbetaler penger for dem, inngår (kunde-) kontrakter for dem, og som arbeiderne fakturerer for arbeidstimer. Den finansielle verten tar 15% av alle innbetalinger (kunder, donasjoner, stipender).

Som frilansere / selvstendig næringsdrivende har de fleste av dem reduserte sosiale rettigheter i hjemlandet sitt. For noen år siden kom det visstnok en slags sykelønn for frilansere i Danmark. De har flere medlemmer som begynner å tenke på å få barn, men har per nå ikke en kollektivt organisert løsning/stønad for barselpermisjon.

Penger

De har ikke lik timelønn, da €30/timen blir litt lite i Danmark, men veldig bra i Marokko. Timelønna til den enkelte diskuterer de seg fram til i fellesskap. Hvis noen får store utgifter, kan den avtale seg til høyere lønn for å dekke utgiftene, og dersom noen har en veldig romslig økonomisk situasjon kan den avtale seg ned i lønn.

De har mål om ordinær arbeidsuke, 8 timer om dagen. De er fleksible på det, og som regel blir det mindre.

De gjør en del arbeid betalt av stipender/tildelinger fra NLNet, NGI, Sovereign Tech Agency og andre organisasjoner.

Møter

De har et ukentlig møte hvor de diskuterer ukas arbeid og tar opp saker. De strever etter konsensus i beslutninger.

Koopet har et årlig retreat/allmøte i Marokko, like etter MirageOS sin konferanse. Der tar de opp de største sakene.

Rekruttering

De fleste nye medlemmer har vært på MirageOS konferansen minst én gang, og gjort et godt inntrykk på noen av kooperativets medlemmer. Deretter blir de vurdert av de andre og eventuelt invitert til å bli med på arbeidet.
Det kommer også en del jobbsøknader til dem.

Konflikter / sanksjoner

For to år siden hadde koopet økonomiske problemer, og det ble en konflikt om hvorvidt de skulle redusere lønna til medlemmene. Ett medlem motsatte seg dette kraftig, og de andre medlemmene ble etterhvert enige om å ekskludere dem fra kooperativet.
Koopet har nå en seks måneders prøveperiode for nye medlemmer, for å forsikre seg om deres kompetanse, og at de passer inn i virksomhetens kultur.

Hvordan ser fremtiden ut?

Store selskaper ønsker å krysse av for sikkerhetssjekkpunkter, og er villige til å betale Robur godt for å oppfylle kravene.
Koopet arbeider med kryptografisk signering av programvarepakker og SBOM for OCaml/MirageOS, og som et lite tilleg gjør de også reproduserbare bygg av programvarepakker.

NGI-programmet er ikke besluttet videreført, så når det eventuelt avsluttes om tre-fire år er de usikre på hvorvidt de finner andre som vil finansiere de mer almennyttige delene av arbeidet deres.

Andre poenger

Det finnes noe kalt OS2 i Danmark, en sammenslutning selskaper som selger fri programvare til kommuner. De er blitt kritisert for at ikke alt er fri programvare, eller at bare deler av det produktet de selger er fritt.

Den generelle bevisstheten om fri programvare i Danmark var veldig lav, inntil Trump kom med trusler om å annektere Grønland. Nå er digital sjølråderett på dagsorden, og fri programvare som en del av det.

Koopet er ikke tilsluttet noen paraplyorganisasjon, men Reynir var tidligere med på en epostliste for teknologi-arbeiderkooperativer som jeg kan ha nytte av.

Norge

Analyse og Tall

https://ogtall.no internasjonalt føderativt arbeiderkooperativ, med søsterkoopene Analyse og Tal og OS og data i Danmark. Kooperativt København anbefaler å kontakte dem.

Samarbeid for å fremme arbeiderkooperativer

Konrad har lite tiltro til organisasjonen Samvirkene. Han mener den er korporativ, og har lite fokus på demokrati.

Konrad blir gjerne med og starter en interesseforening for arbeidersamvirker i Norge, når vi får vårt opp og gå.

Hvordan startet dere?

Sprang ut av analyse og tal i danmark. Analyse og tal i danmark ble startet av sosiologi/sosionom-studenter som ville eie sin arbeidsplass. Håvard var én av studentene. Håvard flyttet etterhvert tilbake til norge, og dannet et søsterkooperativ her.

Det norske kooperativet fikk en ikke ubetydelig sum i startstøtte fra det danske kooperativet. Det hjalp mye i oppstarten.

Organisering

Analyse og Tall er et SA (Samvirkeforetak) med arbeidere som medlemmer. SA-et er medlem i det danske f.m.b.a. Antal, sammen med Os og Tal & Analyse og Tal. Denne organisasjonsformen kostet ikke mye. De er i en kontinuerlig prosess med å definere hva Antal skal være, og hva forholdet deres med søsterkooperativene er. Per nå deler de merkevare og uttrykk, og samarbeider bredt.

Vedtektene deres er høvelig likt standardvedtektene for samvirker, og det er sedvane og ytterlige interne avtaler som regulerer den faktiske driften.

Hvordan blir man med?

Man har 6 måneders prøvetid som ansatt, deretter vedtar styret at man tas opp som medlem i kooperativet. Det er per nå kun sedvane at arbeidere inviteres som nye medlemmer etter prøvetiden, men Konrad vil gjøre status som medlem uløselig knyttet til arbeidsforholdet, slik at det ikke skal være mulig å arbeide der over tid uten å være medlem.

Hva er utfordringene ved å drive kooperativt?

Oppstartsmidler og støtteapparat. Før hadde vi en kooperativ bank i Norge som støttet kooperativer, men nå har vi det ikke. Det bør vi gjøre igjen. Det er lite mulighet for eksterne midler fra f.eks. investorer, så per nå er man avhengig av å bruke egne personlige midler, eller få støtte fra andre kooperativer.

Fremtidige behov

Fokus på arbeid for tida. Det er vanskelig å få nok oppdrag og kunder for tida. mest fokus på drift, ikke store engasjementet blant flertallet for å “spre kooperativtanken”

Kunder

De ser at mange ideelle organisasjoner har goodwill til dem, basert på at de er demokratiske.

Sanksjoner

Hva må til før dere vurderer å fjerne et medlem fra kollektivet, og hvordan er prosessen for å gjøre det? Har ikke trengt å sanksjonere eller sparke noen, men det vil skje etter gjeldende lovverk.

Lønn

De har fastlønn, og arbeider 30 timer i uka / 4 dager. De får såvidt de vet fulle sosiale rettigheter med denne kortere normalarbeidsuka.

Hvordan fordeler dere utbetalingene til medlemmene mellom lønn, utbytte og annen kompensasjon?

Foretrekker å bygge opp egenkapital, de har ikke benyttet muligheten til etterbetaling ennå. Tror det er mest gunstig for skatt og sosiale rettigheter å ta det ut som lønn. I danmark valgte de å utbetale bonus / gi etterbetaling et år, men året etter gikk det dårlig økonomisk. Derfor foretrekker de også å bygge egenkapital nå.

Hvordan er forholdet deres til fagorganisering?

Noen medlemmer ønsker det, men andre ser ikke behovet.

Hvordan tar dere avgjørelser?

Mandagsmøte med kort prat om ukas arbeid, hvor folk også kan foreslå saker til stormøte. De bruker hovedsaklig konsensus.

Kantega

https://kantega.no

Møter Steinar Lie og Aud-Jorunn. De vil gjerne bli satt i kontakt med Analyse og Tall via Oslo-kontoret sitt og adm.dir., og synes 'landsforening for demokratisk arbeidsliv' virker interessant.

Det er middels gode tider i IT-bransjen, som betyr at det er færre kunder som nøyer seg med å betale for junior-konsulenter. Kantegas hovedvirke er konsulentvirksomhet, så det er begrenset hva en formelt uerfaren person som meg kan bidra med i drifta. Kantega er ikke et rent arbeiderkooperativ, men et ansatteid aksjeselskap med begrensninger på antall aksje hver aksjeeier kan eie. De fleste ansatte kjøper seg opp til maksgrensen i løpet av tre år.

Tyskland

Syndicats

https://syndicats.co Møtt digitalt 06.06.2025, kl 10:10 – 11:00

Richard Feinmann

Produktutvikler, Vorstand (styreleder / valgt daglig leder), utdannet økonom. Var tidligere forretningstrateg for store selskaper, investeringsansvarlig i venture capital, og diverse.

Penger

Det koster €50 å bli medlem. Om man arbeider fire dager i uka, får man €50k lønn i året.
Ved årsslutt fordeles kooperativets overskudd minus penger avsatt til sparing, på medlemmene forholdsmessig etter hvor mange timer de har arbeidet i året.

Nye medlemmer

Én av de store fordelene Syndicats opplever med kooperativ, er at de får tak i veldig kompetente folk. F.eks. seniorutviklere som vil bli deleiere i sin egen arbeidsplass, og delta i beslutningsprosessene.

De bruker LinkedIn som et kraftig rekrutteringsverktøy. Der kam man søke etter kandidater, filtrert etter ønsket kompetanse og kandidatens interesser (kooperativ, demokrati, styre bedrift, o.l.)

De rekrutterer medlemmer også gjennom sitt utvidete nettverk av eksterne konsulenter og frilansere. 8 av deres medlemmer var tidligere konsulenter i nettverket og to var frilansere.

Mennesker er sosiale vesener, og trenger å dele. Frilanserne var mest opptatt av å oppleve fellesskap. Om man vil lage fellesskap, bør man legge opp til det. Av den grunn mener han man bør være tettere sammenknyttet enn et nettverk av frilansere, man bør alle være ansatte i virksomheten.

De deltar også på arrangementer som jobbmesser, IT-messer og liknende, og rekrutterer og får oppdrag via det.

Utfordringer ved å drive kooperativt

Det er mye kommunikasjon, for å komme frem til hva man vil gjøre. Nok til å bli lei flere ganger over. Alle skal si sitt, og avgjørelser tar jævlig mye lengre tid enn i andre selskapsformer. Til gjengjeld er avgjørelsene dypt forankret blant folka som skal forholde seg til dem, så når de først går for å gjøre noe, gjør de det hurtig, enhetlig og kraftig.

Sanksjoner

De har ikke hatt behov for å sanksjonere folk. Eneste formelle måten å fjerne et medlem fra et genossenschaft, er om medlemmet selv velger å forlate.

De har hatt noen mindre konflikter, men har løst dem gjennom samtaler.

Hva er deres fremtidige behov?

I begynnelsen mente de fleste utviklerne at KI var en boble, og ikke ville bli viktig. Nå er flerparten av utviklerne i Syndicats ombord på tanken om å bruke og utvikle med KI-først fokus.

De er inne i en stor transformasjon fra å drive tradisjonell IT-utvikling, til å bli en KI-først virksomhet. Richard er stor forkjemper for denne endringen. Der Syndicat før trengte fire ulike folk (backend, frontend, designer, +++) for å utvikle en webapp, klarer de seg nå med én multikompetent person.

Der klienter før godtok tre måneder for et prosjekt, forventer de nå at det er ferdigstilt etter én måned. Klienter er ikke villige til å betale like mye for oppdrag lengre, derfor må Syndicats gjøre flere oppdrag enn før.

De siste to årene har de skiftet fokus fra tradisjonelle utvikler-oppdrag, til å spesialisere seg på KI-transformering av organisasjoner.

De vet ikke hvordan IT vil se ut om to-fire år, det er ikke usannsynlig at det vil bli mindre behov for relativt høykompetente arbeidere.

Kunder

Enterpriser: Lufthansa technik, BMG (music group), forsikringsselskap.

Startups og scaleups som vil integrere KI i produktene sine.

Ideelle organisasjoner som Caritas.

Alle i Tysland vet at Genossenschaft er den “tryggeste” organisasjonsformen å interagere med, fordi den tvinges til å sette av egenkapital hvert år. Minste egenkapital er €25K, Syndicats har nå €180k. Når en potensiell kunde (særlig store korporative kunder) velger mellom like gode tilbud fra aksjeselskap eller genossenschaft (eG), velger de eG, fordi de ved en konflikt kan være tryggere på at det er penger å få ut av en eG enn et aksjeselskap.

Hvordan tar dere avgjørelser?

Annenhver fredag samles de og diskuterer viktige saker for virksomheten. Dersom det ikke er konsensus, bruker de et verktøy de laget selv, for å stemme over de. Avgjørelser av stor økonomisk betydning krever ¾ flertall.

Kan det være aktuelt for dere å ha meg på internship?

Bør ikke være et problem, men grunnet transformasjonen til KI-først har de nok ikke tid det neste halvåret til å ta meg imot og lede meg ved hånden.

Hvordan startet dere?

Richard ble oppsøkt av to IT-folk som ville starte virksomhet, som skulle bli demokratisk, og tilby IT-tjenester og selge produkter.

Richard var skeptisk siden tjenestetilbyding ikke skalerer godt, og han hadde ikke lært hvordan eG funker på skolen. eG er visst blant de vanskeligste organisasjonsformene i Tyskland å opprette og opprettholde, grunnet diverse lovkrav. Derfor startet de Syndicats som aksjeselskap, og omdannet det til eG etterhvert.

Italia

Cooperativa Diciannove (19.coop)

Møter Roberto Garaffa ved Via Montonaro 44 i byen Torino. Det er en litt farlig bydel, som gjør at koopet har råd til store og fine lokaler. Vi har 1.5 timer kontinuerlig samtale, deretter tidvis gjennom arbeidsdagen deres.

19 har fire kontor i ulike byer, med tilsammen 14 medlemmer. Når det er tre eller flere medlemmer et sted, kan de opprette et nytt kontor, og leie lokale. Før da arbeider de hjemmefra eller hybrid ved et av de andre kontorene.

Kontoret i Torino er lokalisert vegg-i-vegg med et coworking lokale, hvor flere eksterne samarbeidspartnere av koopet arbeider.

19 er binærkode for ^_^ (🤘️/Pønk)

kooperativet vokste ut av ei gruppe venner som drifta den digitale infrastrukturen for diverse undergrunnsmiljøer på den italienske venstresida, særlig i Torino, på 80- og 90-tallet. Da var Torino industriby, og arbeiderbevegelsen og venstresida sto veldig sterkt (venstrepartiet fikk 80% stemmer ved lokalvalg).

I Italia får kooperativer forenklede skatteregler, redusert skatt og andre fordeler, og til gjengjeld er det staten som får kooperativets opparbeidede egenkapital dersom det oppløses.

Rekruttere nye medlemmer

Skjer gjennom nettverk, og gjerne ved at en person tar et par oppdrag for koopet som konsulent/frilanser, for deretter å bli invitert som medlem.
Opptak av nytt medlem til koopet avgjøres av allmøtet.
Koopet har medlemskontingent / innmeldingsavgift, som nye medlemmer betaler gradvis som trekk i lønna, eksempelvis over tre år. Myndighetene verifiserer at man faktisk er medlem, ved at man betaler inn. Pengene blir med medlemmet når de eventuelt forlater koopet.

Penger

Medlemmene fakturerer koopet for arbeid gjort (fast timepris).

Koopet lønner medlemmene rullerende hver tredje måned. Det gjør at det tidvis kan bli knapt om pengene for medlemmenes del, men gir koopet mer fleksibilitet mtp klienter med lang faktureringstid, større oppdrag o.l.

Koopet betaler ut til medlemmer etter fakturerbare timer, ikke nødvendigvis ferdigbetalte timer fra klienten. Det gjør at enkeltmedlemmer som påtar seg store oppdrag, ikke blir stående uten lønn i lang tid imens oppdraget pågår.

Av skattemessige grunner er det lurt å ikke ha mye penger stående i koopet i italia, og heller fordele årsoverskudd ut til medlemmene som “lønn”. 19 har nesten ingen egenkapital, som gir lite skatt, men som også gjør det vanskelig å påta seg store og risikable oppdrag. Uten egenkapital får de ikke god bedriftsforsikring, og store klienter er veldig varsomme med å gi oppdrag til leverandører som ikke kan gjøre opp for seg dersom ting går galt.

Sosiale rettigheter

Italienske frilansere får ikke dekt sosiale rettigheter av det offentlige, som barselspermisjon, sykelønn, o.l.
19 er stor nok til å ha råd til å tegne privat kollektiv “sosiale rettigheter”-forsikring for medlemmene.

Arbeidstid

Normalarbeidsdag for medlemmene er 8 timer. Noen arbeider mer, andre mindre.

Møter

Arbeidsutvalget/styret består av tre personer, og møtes ukentlig. De tar hånd om det formelle i den daglige drifta, og legger frem saker til beslutning av allmøtet.

Allmøtet består av alle medlemmer, og skjer annenhver uke. Der legger økonomiansvarlig frem status, og så diskuterer og avgjør medlemmene veien videre.

DevOps-møte består av ingeniører og prosjektledere / produktansvarlige, og skjer hver mandag. Der diskuteres status i prosjekter, tips og fremdrift.

Organisasjon

De er organisert som et kooperativ av frilansere, hver med sitt eget organisasjonsnr.

Hvordan starte koop?

Det viktigste er folka. Det er tross alt et samarbeid. Vær minst tre folk, og vær samstemt om hvordan vi vil ha ting.

Videre læring

De har normalt ikke internships, men de kan kanskje ordne noe etter avtale. De vet om bosted jeg kan være i én til to mnd, som ikke koster for mye. Jeg sender Roberto epost om det og spør, og han videresender (antageligvis til Aninna).

Plikter

Som medlem i 19 plikter man å tilby oppdrag man får info om, til medlemmer av koopet før man kan videreformidle dem til eksterne. Dersom man personlig får tilbud om et oppdrag, plikter man å gjøre det via samvirket. Allmøtet kan gjøre unntak, f.eks. dersom jeg vil gjøre et oppdrag for en venn av meg for kraftig redusert pris.

Sanksjoner

To ganger iløpet av snart 20 år har 19 måtte be et medlem om å forlate koopet.
Det skjedde ved at arbeidsutvalget mottok klager fra flere medlemmer om ett enkeltmedlem. Avhjelpende tiltak ble forsøkt, men strakk ikke til. Da la arbeidsutvalget frem sak for allmøtet, hvor flertallet avgjorde at medlemmet ble eksludert. Siden ingen er direkte ansatt i koopet, har ingen ordinære arbeiderrettigheter som oppsigelsesvern o.l.

Største utfordring / bakdel ved kooperativ drift

Som ingeniør får man mindre penger ved denne organisasjonstypen, enn om man arbeider for et stort aksjeselskap eller frilanser (med full arbeidslast).

Største fordel ved kooperativ drift

Arbeidsmiljøet... Når samvirket drar på den årlige felles langhelg-turen sammen med familiene sine, og alle er på likt plan. Følelsen av samhørighet, og at ingen er bossy sjef. Mye av friheten ved frilansing, med mange av fordelene ved å være del av en organisasjon.

Roberto Garaffa

Arbeidet som IT-frilanser i 20 år, digital nomade. Han startet tidlig med å drifte ei digital hjelpeskranke for wordpress, som han tjente godt på. Han var lei frilans-livet, spesielt alt det byråkratiske han måtte håndtere (klienter som ikke gjør opp for seg, o.l.).
Etter han lagde ti nettsider for kooperativet over tid som dem var fornøyd med, ble han invitert som medlem.

Han var med 20 år i det italienske punkbandet arzenico.

19 praktiserer lik timelønn for alle, fra sekretærer til ingeniører. Roberto syntes det var dritt de første årene, når han arbeidet som en hund på et oppdrag og fikk like mye i lønn som noen som, satt på spissen, brukte mye tid på å pynte på kontoret.
Etter ti år kan han si han forstår hvorfor det er sånn. Han ser at stemninga i kooperativet er bedre over tid, enn i andre kooperativer som har ulik timelønn for ulike stillinger.

Roberto driver et oppstart akjseselskap også, med tre ansatte. De utvikler elektronisk utstyr, digital infrastruktur og mobilapp for at folk i gymmen enkelt og billig (€4/mnd) skal kunne få digital tilbakemelding fra PT-er og analysere bevegelsene sine med KI, uten å bruke sin egen mobiltelefon.

Fagforeninger

Prosa, Danmark

16 tusen IT-arbeidere er fagorganisert i Prosa.
Prosa har fire underavdelinger, hvorav én er student. De har også mange arbeidsgrupper, hvorav én er Ung.

Mirza Cirkinagic

Jeg dropper innom Prosas Kbh kontor 2025.06.10 og får en 45min samtale med Mirza, forbundssekretær for Prosa før jeg hopper på toget til Sverige.

Ulikheter mellom land

I Danmark gjør fagforbundet 3F noe liknende som LOs sommerpatrulje i Norge. De organiserer mange serviceyrker. Prosa gjør ikke sommerpatrulje, fordi det er færre sesongtilsatte i IT-sektoren og fordi lovfestede minimum arbeiderrettigheter er mye verre i serviceyrker som resepsjonist, barista o.l.

Arbeiderrettigheter

I Danmark kan arbeiderne i virksomheter over en viss størrelse kreve å få ansattrepresentanter i virksomhetsstyret. Dersom virksomheten er enkeltpersonforetak kan arbeiderne kreve endring av organisasjonsform slik at det blir et styre hvor de kan være representert.

Tillitsvalgte har ikke lovlig rett til å møte nyansatte, slik det er i Tyskland, men de kan kreve det gjennom fohandling. På sin forrige arbeidsplass krevde Mirza som tillitsvalgt å møte nyansatte på deres første dag i én time, privat.

I Danmark har arbeidskjøper det som kalles 'ledelsesretten', noe tåkete og dårlig definert som gir brede fullmakter, og tilsvarer styringsretten i Norge. I Danmark gir denne rett til å ansette og sparke arbeidere 'for virksomhetens beste', uten spesifisert og etterprøvbar begrunnelse. Det er mye lettere å gi noen sparken i Danmark enn i Sverige og Norge.

I arbeiderkooperativer hvor medlemmene er ansatte, gjelder ordinære arbeiderrettigheter (arbeidsmiljølov, oppsigelsestid, o.l.)

I arbeiderkooperativer hvor hvert arbeidermedlem har én stemme, risikerer man at dersom man får flertallet mot seg av noen grunn, så kan man 'stemmes ut', uten særlig mulighet til å hindre det.

Vilkår for ansettelse og avskjedigelse i kooperativer kan endres demokratisk, derfor er man avhengig av lovfestede arbeiderrettigheter for å være sikker på at vilkårene ikke endres til noe verre mot mindretallets ønske. En tariffavtale er en slik lovlig bindende avtale om arbeiderrettigheter, og kan ikke vilkårlig endres av den éne parten.

Skreddersydde lokale overenskomster

Unge og høyt utdannede har en annen tilnærming og forventninger til arbeidslivet. De er i større grad villig til å bytte jobb for å få det bedre, enn å legge inn en felles solidarisk innsats for å gjøre arbeidsforholdene bedre på sin nåværende arbeidsplass.

Tradisjonelle overenskomster er omfattende, flere hundre sider. Små og nye virksomheter vil ikke tilslutte seg det, fordi de er redd det kan bite dem.

Prosa begynte for noen år siden å forsøke å skreddersy lokale overenskomster med små og nye bedrifter, der de sammen kommer frem til hva som er viktig for arbeiderne å ha dekt av avtalen. Trenger avtalen dekke situasjoner og behov det er usannsynlig at virksomheten eller arbeiderne vil møte på i inneværende tariffperiode? Nei, mener Prosa.
De tilpassede tariffavtalene er enkle, lesbare, og kan vokse sammen med virksomheten.

Denne måten krever mer av Prosa enn å ha generelle, altomfattende tariffavtaler, men den gjør også at flere små og nye virksomheter får tariffavtale, og dermed at flere (særlig unge og høyt utdannede) arbeidere får velorganiserte arbeidsforhold.

Andre fagforbund sier skreddersydde lokale overenskomster delvis motvirker hensikten med generelle overenskomster, som er å sikre like arbeidsvilkår og -forhold på tvers av virksomheter.

Mirza sier det er snakk om å skreddersy overenskomster for virksomheter hvor det er folk og vilje til fagorganisering, men ikke kapasitet eller ønske om å tilslutte seg en 400 siders overenskomst.

Én av virksomhetene med skreddersydd overenskomst er arbeiderkooperativet Tetrabit. Det var Prosas første tariffavtale som hadde full lønn for 30timers arbeide.

Sykelønn i Danmark beregnes ut fra arbeidstid, og tilrettelegger ikke for kortere normalarbeidsdag. Tariffen sa til å begynne med at de hadde full lønn for 30 timers arbeidsuke, men dette gav arbeiderne redusert sykelønn. Prosa snakket med et nettverk av virksomheter som har kortere normalarbeidsuke, og de hadde truffet på det samme problemet. Løsningen var at formelt måtte tariffavtalen si at virksomheten lønner arbeideren for 7.5timer restitusjon i uka.

En av utfordringene de støtte på er at lovverk, systemer og avtaler er basert på et binært system, hvor man enten er arbeidskjøper eller arbeidsselger. Arbeiderkooperativer har ikke dette skillet, da alle arbeidere også har lik stemmerett og likt 'eierskap' til virksomheten.

For at tariffavtalen skulle passe inn i eksisterende systemer, avtaler og lovverk, måtte det være en “utpekt arbeidskjøper”. Tetrabit har demokratisk valgt, i praksis rullerende forperson/leder, så dette løste de ved å skrive at “lederen i tariffperioden erklæres som arbeidskjøper”.

En av hovedgrunnene for arbeiderkooperativer til å inngå tariffavtale er vern mot flertallstyranni. Tariffavtalen sikrer at bl.a. sanksjoner, avskjedigelsesvilkår, mekanismer for å bli hørt og liknende holdes stabilt gjennom tariffperioden. Ved reforhandlinger må vilkårene fortsatt være akseptable for fagforbundet.

Mirza skal spørre Tetrabit om jeg får lese tariffavtalen/overenskomsten mellom dem og Prosa.

Organisasjon

Særlig innen spillutvikling i Danmark er det mange studenter og små og nye viksomheter som er skeptiske til 'den vestlige modellen', med store selskaper som har profittmaksimering for aksjeeierne som mål.

Det finnes en organisasjonsform for et arbeiderkooperativ i Danmark som ivaretar sosiale rettigheter, og også er 'fullt og helt' kooperativt organisert, dvs ingen aksjeselskap involvert. Denne organisasjonsformen er dessverre lite støttet av myndighetene, og dermed lite utbredt.

Fri programvare

Det var flere Prosa-medlemmer blant folka som startet Bornhack, og Prosa er fortsatt en av hovedstøttespillerne til hackerfestivalen/campen.

Mirza har i backloggen sin av ting å gjøre, å få Prosa på Allheimen / fødiverset.

Her er hvad jeg har lært under mit skift fra iPhone 15 til Fairphone 6

Ting der umiddelbart ikke virker

• MitID-app'en kan ikke aktiveres. Jeg får at vide at min telefon enten er rooted eller kompromiteret; at app'en er installeret uden for Google Play; at min version af Google Play er for gammel; eller at min enhed ikke understøtter Google Play tjenester.
• Revolut

Ting der virker, men kræver lidt ekstra

• Godkendelse af online betalinger og verificering af betalingskort virker ikke med MitID. Men hvis man via Nets (eller direkte hos Danske Bank, hvis man er kunde der) sætter godkendelse via adgangskode og engangskode, kan man komme uden om det. Så får man i stedet en SMS med en engangskode, man skal bruge til at bekræfte betalingen.
• Tjenester der kræver MitID kan bruges via kodeviser (eller en anden enhed)
• Mobilepay ville som udgangspunkt ikke aktivere, da den kalder MitID via den indbyggede browser, som af uvisse grunde ikke virker med MitID. Løsningen var dog forholdvis simpel. Installér en anden browser og deaktiver den indbyggede (jeg fulgte blot denne guide)
• Kontaktløse betalinger hvor man tilføjer sit betalingskort til en wallet (a la ApplePay og Google Pay) kan sættes op vha Curve Pay.
• Jeg kunne ikke sende MMSer og endte med at fuldstændigt nulstille APN-konfigurationen og følge disse instruktioner (for Oister). Så virkede det.

Ting der virker uden problemer

• Downloads af apps fungerer smertefrit, både fra Play Store (anonymt) og F-Droid
• 1Password virker umiddelbart helt fint. Både med biometri og passkeys :)
• Kan sende SMS via min bærbar vha. GSConnect
• Danske Banks netbank virker også fint, men jeg kan forestille mig at jeg ville have løbet ind i samme problemer som med Mobilepay, hvis jeg ikke havde deaktiveret den indbyggede browser
• Sundhedskortet og kørekortet apps virker også fint
• DSB app'en virker umiddelbart (har dog endnu ikke forsøgt mig med ind- og udtjekning)
• Nextcloud
• Coop app (scan selv, mv.)

Øvrige apps som jeg har testet uden problemer

• Vivaldi
• KitchenOwl
• Immich
• Signal
• Storytel aka Mofibo (sjov detalje: /e/OS blokerer alle trackere og Storytel har forsøgt 220 gange siden jeg installerede den)
• Wise
• Apple Music
• Postnord
• Slack
• e-Boks

Mangler at teste

• Outlook

(Tagger lige @farvel-google@forum.fedi.dk for at se om mit indlæg kan fødereres automatisk)

Mac guides: Find serienr., geninstaller, nulstil, slet

Hvis du har brug for at finde serienummer for din Mac eller geninstallere, nulstille eller slette din Mac, så finder du en samling af guides til dette her. Du er velkommen til at dele denne guide samling med andre, der har brug for dem.

Brug engangskoder i stedet for QR koder til MitID

Hvis du fx bruger din mobiltelefon til både at logge på en online service – fx borger.dk – med MitID og til at godkende dette log ind med MitID appen, så kan du benytte engangskoder i stedet for at skanne QR-koder.

QR-koder: Du skal scanne en QR-kode med MitID appen (på log ind siden til den online service du vil logge på med din mobiltelefon).

Engangskoder: Du skal indtaste en engangskode i MitID appen (som oplyses på log ind siden til den online service du vil logge på).

Opsætning af brug af engangskoder i MitID appen

Åben MitID appen > Tandhjul > Godkend med QR- eller adgangskode > Pinkode > Engangskoder > Jeg vil gerne skifte til engangskoder > Igangsæt skifte > Luk og vent

Der går nu 24 timer før du kan bruge engangskoder til log ind med MitID. Et ur tæller ned på forsiden af MitID appen. Første gang du bruger en engangskode, så skal du igennem en godkendelse af skiftet til brug af engangskoder. Følg blot instrukserne. Du vil herefter få vist en 4-cifret engangskode i stedet for en QR-kode, som du skal indtaste i MitID appen.

Hvis du fortryder, så kan du skifte tilbage med det samme. Der går ikke 24 timer før du er tilbage og bruger QR-koder.

Jeg står overfor at skulle tilbringe en længere periode i udlandet, og det har fået mig til at nørde lidt over, hvad det egentlig koster at skulle bruge penge i udlandet. Jeg snakker her både om at hæve kontanter med et dansk udstedt kort men også at betale med kort i udenlandsk valuta, hvad end det er i en fysisk butik eller online.

Det er måske ikke noget man tænker så meget over, når man køber et eller andet online og betaler i EUR, USD eller en tredje valuta, men for de fleste betyder det at man oven i beløbet man køber ind for, også betaler et vekslegebyr. I min bank er dette gebyr pt. 1,5%. Det lyder måske ikke af så meget, men hvis man skal opholde sig i udlandet i længere tid, er det måske noget, man vil prøve at omgås. Man kan selvfølgelig bare hæve kontanter så er alle gebyrerne ude af verden. Men når hver hævning koster 30 kr, så er det også noget som jeg ikke bare lige gør. Ofte vil der desuden også være et gebyr som indehaveren af hæveautomaten lægger oveni. Så måske bliver der trukket $105+din banks gebyr mens du kun får $100 ud af automaten.

Alternativer til almindelig dankort fra banken

Der findes efterhånden en del online bank-agtige tjenster, som kan tilbyde fx billige overførsler, gratis debet-kort, osv. Jeg har i mit lille projekt valgt at fokusere på to: Wise og Revolut.

Begge tilbyder lignende basisprodukter, hvor man kan få en gratis konto med tilhørerende virtuelt debetkort som kan bruges online, men også i fysiske butikker hvis man sætter det op i fx. Apple Pay på en iPhone. Jeg kender ikke så meget til Android, men jeg er sikker på at der findes en lignende tjeneste (Google Pay?).

Hvis man skal være sikker på at kunne bruge sit kort alle steder i udlandet, er det måske dog en god idé også at have et fysisk kort, og det kan begge udbydere også tilbyde mod et mindre gebyr.

Begge tilbyder også et begrænset antal gratis kontanthævninger af en vis størrelse.

Jeg har forsøgt at sammenligne de tjenester herunder, både på parametre som de selv oplyser og også via et helt konkret praktisk eksempel. Der er mange ting at holde styr på, og det er ikke altid helt nemt at sammenligne.

Sammenligning af dansk bank, Wise og Revolut

	Nordea	Wise	Revolut
Virtuelle kort	-	gratis	gratis
Fysisk kort	-	55 kr	59,99 kr.
Hæve kontanter
Gratis automathævninger per måned	nej	2 hævninger, dog maks. Kr. 1.500	5 eller kr. 1.500 (hvad end kommer først)
Gebyr på hævning i automat (udover gratis)	30 kr	5 kr. + 1,75% af beløb over kr. 1.500	2%
eksempel: gebyr for at hæve 500 kr (efter gratis hævninger)	30 kr	5 kr	10 kr
Indsætte penge
Gebyr for at indsætte 500 kr
– via Apple Pay eller debet/kreditkort	-	2,85 kr.	gratis
– via Trustly	-	5,92 kr.	-
– via dansk bankoverførsel	-	gratis	-
– via IBAN overførsel	-	-	gratis
Betalinger/vekslinger
Betalinger uden konvertering	gratis	gratis	gratis
Betalinger med konvertering	1,50%	fra 0.42% (afhænger af valuta)	gratis op til 7.500 kr, herefter 1% (dog altid +1% i weekenden)
Eksempel: betaling US$5
– vekslegebyr	0,52 kr.	0,21 kr.	gratis
– pris i alt	34,97 kr.	34,51 kr.	34,35 kr.
Eksempel: veksling 7.500 kr til US$
– vekslegebyr	112,50 kr.	42,51 kr.	gratis
– udbetalt	$1.057,17	$1.090,02	$1.094,22
Eksempel: veksling 15.000 kr til MX$
– vekslegebyr	225,00 kr.	95,45 kr.	150,00 kr.
– udbetalt	$37.276,72	$37.590,32	$37.467,15

Konklusion?

For mange vil det her måske falde under ting, de ikke orker at bruge tid på, når det ikke handler om flere penge. Det er også besværligt at skulle overføre penge fra sin almindelige danske bankkonto til en anden konto for at spare lidt øre her og der. Men skal man bruge længere tid i udlandet—men ikke lige frem nok til at åbne en lokal konto—giver alternativer som Wise og Revolut god mening. Jeg har stadig ikke helt besluttet mig for hvilken tjeneste, jeg overordnet foretrækker—måske mest fordi de ikke helt er sammenlignelige.

Wise har så vidt jeg kan se de bedste vekslekurser—altså, man får flere $€¥ for sine danske kroner. Til gengæld tilbyder Revolut helt gebyrfri vekslinger, så længe man holder sig under 7.500 kr om måneden og kun bruger penge på hverdage. Måske er løsningen en kombination?

Hvis man er rigtigt smart, så overfører man et stort beløb til fx sin Revolut-konto og veksler dem alle til den relevante valuta, når kursen er god. Herefter kan man i ro og mag betale med sit kort i lokal valuta uden at det koster ekstra. Man kan også hæve penge gratis så længe man holder sig under grænserne.

NB. Links til både Wise og Revolut er mine referral-links, så hvis du bruger dem og signer op, modtager jeg en lille bonus, hvis du vel at mærke bliver en aktiv kunde.

ANPG – Automatisk NummerPladeGenkendelse – i DK

“Nordjylland er så småt ved at blive pakket ind i nummerpladescannere. Udrulningen af ANPG i denne vinter øger antallet af overvågede punkter fra 48 til 160.”

Kilde Christian Panton – se toot ved at klikke her.

Kort med danske ANPG kamera som løbende opdateres finder du her.

Sy en radio “død” pose til mobiltelefon

På Amazon kunne man tidligere købe noget lidt stift stof, som lukker af for en mobiltelefonens kontakt til telenetværket (mobilnetværket) og kontakt til Bluetooth enheder, ikke for kontakt til et lokalt WiFi. Annoncen vises stadig og kan bruges til at finde det samme stof et andet sted på internettet.

Amazon FL90 EMF Shielding Sheet

At få vist GPS spor (GPX filer) på mobiltelefon

Med appen GPSLogger fra F-Droid kan jeg starte og slutte logning er min færden med GPS logning. Med appen følger også en start og slut widgets, som gør det nemmere at bruge GPSLogger.

GPSLogger gemmer sin log i en GPX fil gemt i mappen Intern Hukommelse > Android > Data > Com.Mendham.GPSLogger > Files. GPX filerne åbner jeg så i appen OsmAnd – Kort og GPS Offline fra OsmAnd. Grunden til at jeg ikke bruger fx Organic Maps – også med OpenStreetMaps – er at jeg i OsmAnd kan skjule de enkelte spor fra kortet igen efter jeg har fået dem vist. Der er dog en begrænsning på OsmAnd om at brugeren kun kan download syv kort. Det er tilstrækkelig til Danmark.

Den grønne plet øverst til venstre er min position, da jeg startede GPSLogger og det røde spor fører så til min nuværende position på Espresso House ved siden af Tivoli over for Københavns Hovedbanegård.

Jeg skjuler spor i appen OsmAnd ved at trykke: tre-vandrette-streger > Mine Steder > Spor > Synlig på kort, fjerne fluebenet ved de importerede spor jeg ikke ønsker at få vist og Anvend.

Alternativt, kan jeg slette de importerede og på kortet viste GPX filer i mappen: Intern Hukommelse > Andriod > Data > Net.OsmAnd > Files > Tracks > Import

Over the last few years, I've become increasingly aware of how much I relied on “free” services online, how “free” means supported by ads and my data, and how much I resent this model.

So I've set out on a mission to “degoogle” myself as much as possible by identifying alternatives to such services that truly respect my privacy and that I can support by other means than my data. Finding and joining data.coop has been a fairly big driver in this process. It's a great community and I hope to be able to contribute more in the future. I recommend checking it out, especially if you're based in or around Copenhagen.

Here's a break-down of where I was and where I am now:

Type of service	Previous service(s)	Considerations	Switched/switching to	Cost
E-mail	Gmail, MS 365	Tuta	Proton Mail (*)	$3.49/month
Socials (generic)	Facebook, Twitter	Had brief stints at scicomm.xyz and tech.lgbt	social.data.coop (Mastodon)	part of data.coop membership (300 DKK/year)
Socials (photos)	Instagram		Have created accounts with Pixelfed.dk, but haven't used it yet	free
Books	Goodreads	StoryGraph	The Library of the Uncommons (Bookwyrm)	free
Search engine	Google	DuckDuckGo (better, but still ads)	Kagi Search	$6.30/month (duo plan)
Office apps	Google Docs	MS 365, Nextcloud Office	undecided, still trying out	(NextCloud) part of data.coop membership (300 DKK/year)
Maps	Google Maps	Apple Maps, OSM	haven't made the switch yet

(*) this is my referral link so Proton will credit me if you use it

My journey is far from over, but I feel I've made significant progress in the last year. I hope to come back to this post and make more additions to the table above.

Are you also trying to degoogle yourself? What choices have you made?

This post was originally posted on my personal website on July 16, 2023.

May 1, 2023 marked one year since I deleted my Facebook account. That was the last account I had on the Big Tech social media platforms that all compete for our attention and behavioral data (technically I'm still on LinkedIn, although I rarely use it). How has it been? To say it mildly, liberating.

Last summer, after reading Digital Minimalism by Cal Newport (fantastic book by the way, you should give it a read if you haven't), I also deleted my Mastodon account. At the time, I thought to myself that I really only used it as I used to use Facebook, wasting my time, and I probably did. Thinking back, I did really need a break from social media in general in order to get my mind back on track, and I'm glad I made that decision. I was still too used to Facebook and the likes. After deleting everything, I used the extra time I suddenly had to focus on life and finish my bachelor's degree. Now a year later, I decided to join the Fediverse again, so I created a new Mastodon account. I did so for a couple of reasons.

The primary reason is that I felt a bit too disconnected from the online world, and since my career and interests are in IT, that didn't work for me. It is true that the best form of social interaction is outside the screen. But in the modern world we live in, technology can add substantial value to your life, but only if you use it properly. The book Digital Minimalism taught me what “properly” means (again, read it). By not being on any form of social media, I wasn't able to keep track of what the latest trends are and what people are talking about at the moment (in general but mostly regarding IT). But also just when it comes to meeting new people, or maintaining a network, or finding out about events happening near me. By using technology in a way where it enhances my life, instead of the opposite where the technology uses me, I can actually get some value from it. Although I'm back on social media, I believe I have the tools and the knowledge necessary for maintaining a healthy relationship with social media and my usage of it. For this reason, I've also decided that I won't ever support the attention seeking social media platforms, that is social media owned by Big Tech. Because let's face it, we can't really have a healthy relationship with a social media platform if it keeps trying with all its power to get us hooked onto it and get us sucked into its reality, it's simply not possible.

This leads me to my second reason. In order to support the world-wide migration to decentralized alternatives to Big Tech, I need to be on there myself. That's the best way to show my support for the Fediverse. Looking at the recent conflicts with Big Tech platforms, such as the changes in the Reddit API or Elon Musk buying and basically destroying Twitter as we know it, this is the best time to do so. I want to be a bigger part of that movement. Right now is the time where most people are starting to realize, that big centralized platforms maybe aren't the best option out there, and that decentralization is the better way.

So, to summarize, did I regret leaving Mastodon? No, I didn't. But I'm glad that I'm back in the Fediverse, and I'll continue to support the move towards decentralized platforms. I truly believe that this is the right path forward.

This post was originally posted on my personal website on May 29, 2022.

I wanted to write this blog post (and by the way, this is my first) to shed some light on my recent choice of email provider. You see, Proton Mail is a great email service, and I've used them for years, but it just doesn't fit my needs anymore. This is due to a number of reasons, but it's primarily due to some issues with external PGP handling (I'll talk more about this later on) and their recent change of direction.

Centralization and Proton's new direction

One of the main reasons I chose to switch, is the new direction Proton is going in. Recently, they've revamped all of their products and their website, to make it more clear that both Proton Mail, Proton VPN, Proton Calendar and Proton Drive is under the same family/suite (notice how there's a space now in their product names, that's one of the changes). All of this is great for many reasons, now it actually feels like an alternative all-in-one solution to something like Google's, and I'm sure this will benefit them in the long run and appeal to more people. A lot of people like these kinds of ecosystems, because it usually increases ease of use and convenience. In fact, this change now allows Proton to better integrate their products together. For example, you can now easily send large attachments via email, by letting Proton Mail automatically upload the file to Proton Drive and send a share link in the email, instead of attaching it in the email itself. All of the changes are outlined in this article by Proton's CEO, Andy Yen.

Personally though, this does not appeal to me. I'm not a fan of ecosystems and having all my eggs in one basket, and I'm a huge fan of self-hosting. You see, I'm a big proponent of decentralization. One aspect of decentralization is to not have everything in one place, when you don't control that place. For example, I wouldn't have both my email, calendar, contacts and cloud storage with Google, and neither would I with Proton. Instead, I self-host my cloud storage, calendar, contacts, to-do lists, and notes with the help of Nextcloud at home on a Raspberry Pi. This way, even though it's all in one place, I'm the one in control of the server hosting it and what happens with it.

I can definitely see why Proton chose to go in this direction, and I fully support them. But they should also expect, and I'm sure they did, that some of their customers wouldn't want this change of direction. I have nothing against Proton as a company, but having my digital life centralized with one company is just not my cup of tea.

The way Proton Mail handles PGP

Proton Mail offers zero-access encryption of your inbox, meaning all of your emails are encrypted, and only you have access to read them after unlocking them with your password. Behind the scenes, this works by each customer having a PGP key pair stored on their servers, with the private key being encrypted by the customer's password. This means that not even Proton themselves can read your emails, and this is great for privacy.

PGP has been a standard for email encryption for many years, and it's widely used for sensitive communication via email. Proton has taken PGP and integrated it into their email service, automatically providing end-to-end encrypted emails between Proton Mail users (it also works with other email providers, but it requires some setup by the communicating parties). The thing is though, that you're not in control of the private PGP key when using Proton Mail's PGP integration. Even though it is encrypted on their servers, and only I can decrypt it, I want to be in control of my private key myself. This also relates to the centralization problem I described above. By using Proton Mail, I entrust my email security with a central entity.

This one is more on the technical side of things. I've had some not so great experiences when trying to use my own PGP key on top of Proton Mail's encryption. For example, my signatures wouldn't be recognized by the recipient's email client, due to the second layer of encryption that is Proton Mail's PGP integration. Because I want to use my own PGP key, that I'm in control of myself, this doesn't work for me.

Conclusion

With all that said, I want to end this blog post by saying this: Don't go ahead and delete your Proton account solely based on what I'm saying. This is my own personal opinion. If you're someone who's not very technical and/or are satisfied with what Proton is offering, then stay. I'm not here to trash talk Proton and tell everyone to abandon them. I think Proton offers some great privacy preserving services and their line of products is perfectly suitable for a lot of people, and their work is important in the privacy world. I'm just someone who's a bit more technical than the average person, and because of that, Proton Mail is just not a fit for me personally. For the average person, Proton is fantastic, and I can only recommend them if you're wondering which email, VPN, calendar or cloud storage provider to use.

You might be asking, what am I using now then? I'm now a happy customer over at mailbox.org, and if you're like me, you should totally check them out. If not, go ahead and keep your Proton account (you have one, right?).

Dårligt er jeg kommet i gang med at skrive på min nye blog, før jeg synes, der ligesom mangler noget. Feedback! Kommentarer! Jow jow, folk som evt. følger bloggen fra Mastodon kan sagtens kommenterer derovre, men det ser jo hverken jeg eller andre, som læser bloggen. Der er et åbent issue i Writefreelys Github repo om muligheden for at køre med fødererede svar, favoritter og kommentarer, men ingen indikation af om det er noget som evt. skulle være på trapperne.

Så hvad gør man så?

Cactus Comments

Efter lidt hurtig søgning faldt jeg i dag over Cactus Comments som er et fødereret kommentarsystem baseret på Matrix-protokollen. Det kan sættes op på fleste blog-agtige sites og det kræver ikke alverden. Der skal tilføjes et par linjers kode i bloggen og så skal man registrere sin side hos Cactus robotten. Det kræver at man har en Matrix-konto. Hvis man har sin egen Matrix-server, kan man også selv hoste Cactus serveren.

Det virker så ved at der bliver oprettet et Matrix chatrum per blogpost og hver post i chatrummet optræder så som en kommentar til blogposten. Temmelig smart. Jeg har til at starte med valgt blot at sætte mit site op på den offentlige cactus.chat server, men hvis flere fra data.coop bliver lun på Cactus, kan det være, at vi selv skal til at hoste :)

Jeg fulgte instruktioner specifikt til Writefreely og det var ekstremt simpelt at få op at køre. Det eneste minus lige nu er en bug i matrix.to servicen som ikke kan lide slashes så forsøg på at logge ind via denne fejler konsekvent. Så indtil videre er man nødt til at logge ind i browseren. Alternativt, kan man tillade anonyme kommentarer, men det ved jeg ikke lige om jeg har lyst til. Vi får se!

Update: jeg har fundet en løsning på slash problemet. Man skal bare lave et lille hack så kun slug'en bruges til at definere commentSectionId:

const commentSectionId = new URL(document.head.querySelector('link[rel="canonical"]').href).pathname.split('/').pop();

Så her er hele koden som skal sættes ind i Custom CSS:

</style>
<script type="text/javascript" src="https://latest.cactus.chat/cactus.js"></script>
<link rel="stylesheet" href="https://latest.cactus.chat/style.css" type="text/css">
<script>
document.addEventListener('DOMContentLoaded', () => {
  const commentSectionId = new URL(document.head.querySelector('link[rel="canonical"]').href).pathname.split('/').pop();
  initComments({
    node: "#comment-section",
    defaultHomeserverUrl: "https://matrix.cactus.chat",
    serverName: "cactus.chat",
    siteName: "<din blogs navn>",
    commentSectionId: commentSectionId,
    guestPostingEnabled: false
  })
})
</script>
<style>

Tak til A2 for hjælp med fejlsøgning!